Kommentar: “I flere år blåste en entusiastisk østavind fra Kina, det gjaldt også kvinnenes frigjøring. Vi fikk høre at kvinnene hadde gått fram med sjumilssteg, de bar “halve himmelen”, var frigjorte fra familien og kunne vie seg til revolusjonen. Så snudde vinden. Solen gikk ned fra sin røde himmel. … For å forstå og ikke dømme, mener forfatteren at en må kaste et blikk på kvinenens plass i det tradisjonelle kinesiske samfunn, på reformbevegelsen og kvinnesak i det 19. og 20. århundre. Lakonisk slår hun fast at “Kvinner og strømper er blitt sterkere etter krigen”, men stiller spørsmålet om feminisme og “sosialisme” på kinesisk blir uforenlige.”